Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld (Sal 23,3).

Så ble Israel boende i Egypt, i Gosen. De fikk eiendom der og var fruktbare og ble svært tallrike (1 Mos 47,27).

Og farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele Egypt» (1 Mos 41,41).

De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren!» (1 Mos 37,19).

Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet» (1 Mos 32,28).

«Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min også.» Så sa han: «Har du ikke en velsignelse til meg også?» (1 Mos 27,36).

Abraham var nå gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham på alle måter (1 Mos 24,1).

Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus» (1 Mos 15,2).

I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom (Hebr 11,8).

Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden (1 Mos 11,9).