Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus (2 Kor 10,4).

Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom (2 Kor 8,9).

Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den. (2 Kor 4,8–10)

I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere. Jeg ville ikke gi dere sorg, men la dere forstå hvor høyt jeg elsker dere. (2 Kor 2,4)

Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom … Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. (1 Kor 15,14–17)

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten (1 Kor 13,13).

Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk (1 Kor 14,1).

Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! (1 Kor 10,31)

Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære! (1 Kor 6,19–20)

Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke. (1 Kor 1,10)