Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter (Hebr 8,6).

Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek (Hebr 6,19–20).

Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene (Hebr 7,26).

Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen (Hebr 8,1).

Husk det, og glem aldri hvordan du vakte Herren din Guds harme i ørkenen. Helt fra den dagen du gikk ut av Egypt og til dere kom til dette stedet, har dere stadig gjort opprør mot Herren (5 Mos 9,7).

Der skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel (5 Mos 4,29).

I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve (5 Mos 30,19).

Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte (Gal 2,21).

Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham? (5 Mos 4,8).

Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt (5 Mos 10,19).