Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. (Kol 1,15–17)

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. (Fil 4,6)

Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! (Fil 3,10–11)

Gjør alt uten murring og misnøye, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen. (Fil 2,14–15)

Gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn (Fil 2,2).

Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning (Fil 1,21).

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag (Fil 1,6).

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! (Fil 4,4).

Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene. … Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. (Jos 24,15)

Alle løfter som Herren ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet. (Jos 21,45)