For Kristus selv led for synder, én gang for alle, den rettferdige for urettferdige,
for å føre dere fram til Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble
han gjort levende (1 Pet 3,18).

Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør
dere ikke da leve? (2 Pet 3,11).

Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør
dere ikke da leve? (2 Pet 3,11).

Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det en ligger under for, er en
også slave av (2 Pet 2,19).

Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett
i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og
morgenstjernen stiger opp i deres hjerter (2 Pet 1,19).

Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett
i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og
morgenstjernen stiger opp i deres hjerter (2 Pet 1,19).

Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det
rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med
utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet
og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle (2 Pet 1,5–7).

Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det
rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med
utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet
og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle (2 Pet 1,5–7).

På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra
syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet (1 Pet
2,24).

På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra
syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet (1 Pet
2,24).