Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede. Jeg har
lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkeslagene (Jes 42,1).

Herre over hærskarene, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene
er Gud over alle kongeriker på jorden, du som skapte himmelen og jorden (Jes
37,16).

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste (Jes
9,6).

Vil dere ikke tro, kan dere ikke stå støtt. (Jes 7,9).

«I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd
trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet» (Jes 6,1).

Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i
strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg! (Jud 9).

Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte,
det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham (1 Kor 2,9).

Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.
Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten» (Mark 2,27–28).

Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort
(Sal 19,2).

Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, selv om vi
kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn
blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, slik var vi blitt inderlig
glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt
eget liv. Så høyt elsket vi dere. (1 Tess 2,6–8).