Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for
Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom
5,3–5)

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss
syndene og renser oss for all urett (1 Joh 1,9).

Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv. Frels meg, for jeg er din! Jeg
spør etter dine påbud. (Sal 119,93–94)

Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser (Hebr 11,1).

Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal 62,9)

Jeg elsker Herren, for han hørte mitt rop om nåde. Han vendte øret til meg, jeg vil
kalle på ham alle mine dager. (Sal 116,1–2)

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det
trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker
og planer (Hebr 4,12).

For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt,
skal settes høyt (Luk 14,11).

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har
sendt, Jesus Kristus (Joh 17,3).

Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
(1 Tess 5,18)