Gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i
sjel og sinn (Fil 2,2).

Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning (Fil 1,21).

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt
til Jesu Kristi dag (Fil 1,6).

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! (Fil 4,4).

Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene. … Men jeg
og mitt hus, vi vil tjene Herren. (Jos 24,15)

Alle løfter som Herren ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet.
(Jos 21,45)

Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: «Dette folket har gjort en stor synd! De har
laget seg en gud av gull. Tilgi nå syndene deres! Kan du ikke det, så stryk meg ut av
boken du skriver i!» (2 Mos 32,31–32).

Faraos hjerte var ubøyelig, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt
gjennom Moses (2 Mos 9,35).

Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for
oss, og til oss er de siste tider kommet. Derfor må den som tror han står, passe seg så
han ikke faller! (1 Kor 10,11–12).