Dere herrer, gjør det samme mot slavene deres. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de
og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk. (Ef 6,9).
Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å
gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre
kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil
skulle den være. (Ef 5,25–27).
Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,
så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige,
men forstå hva som er Herrens vilje. (Ef 5,15–17).
Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende
lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds
bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. (Ef 4,22–24).
Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister
og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges
opp (Ef 4,11–12).
Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om
og forstår, ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter!
Amen. (Ef 3,20–21).
Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,
gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger.
Av nåde er dere frelst. (Ef 2,4–5).
Den hellige ånd kan gi de kristne kjennskap til «hvor rik og herlig hans arv er for de
hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt
og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.»
(Ef 1,18–19).
Da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. Han
ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og
på jord i ham. (Ef 1,9–10).