Han sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord
som kommer fra Guds munn (Matt 4,4).

Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte
for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds
ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror (1 Tess 2,13).

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti (Sal 119,105).

De kloke skal skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført
de mange til rettferd, skal skinne som stjernene til evig tid (Dan 12,3).

Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min
Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt (Dan 9,19).

Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems
gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
(Jes 40,9).

Riket, herredømmet og makten over rikene under himmelen skal bli gitt til folket
av Den høyestes hellige. Riket deres skal være et evig rike, og alle herskermakter
skal tjene og lyde dem (Dan 7,27).

Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise
visdom og de forstandige forstand (Dan 2,21).

Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og
fra din hånd, konge, så vil han berge oss (Dan 3,17).

Da gikk hele folket for å spise og drikke og sende gaver. De laget en stor fest,
for de hadde forstått det som ble sagt til dem (Ne 8,12).