Min Gud! Jeg skammer meg og skjemmes over å løfte ansiktet mot deg, min
Gud! For våre synder er så mange at de har vokst oss over hodet, og vår skyld
er så stor at den når til himmelen (Esra 9,6).

De stemte i med lov og takk til Herren: ”Han er god, evig varer hans miskunn
mot Israel” (Esra 3,11).

Alle sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde
sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde
alle budene fra Herren vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem
(Neh 10,29).

Den som viser noen til rette, får siden større takk enn den som har en glatt
tunge (Ordsp 28,13).

La dem i dag få tilbake åkrene, vinmarkene, olivenlundene og husene sine, og
ettergi det de skylder i penger, korn, ny vin og fin olje som dere har lånt dem.
(Neh 5,11).

Men Guds øye hvilte på de eldste blant judeerne. Ingen hindret dem i arbeidet,
men man sendte en melding til Dareios og ventet på svarbrev om saken
(Esra 5,5).

Velsignet er Herren, våre fedres Gud, som ga kongen den tanken at han skulle
pryde Herrens hus i Jerusalem (Esra 7,27).

Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet
og ba til himmelens Gud. Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende
Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og
holder dine bud (Neh 1,4–5).

Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle
kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem
i Juda (Esra 1,2).

La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet,
er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet
og gode gjerninger (Hebr 10,23–24).